FoU Prosjekter

Indivd- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne

Doktorgradsprosjekt - 2018 NTNU

- Arnhild Myhr

Non-completion of upper secondary education and disability pensions in young adulthood: The matter of individual and contextual characteristics.

Avhandlingen retter søkelyset mot betydningen av individuelle sosiodemografiske faktorer og familie- og bostedskontekstuelle forhold for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder.

Funnene i avhandlingen presenteres i tre ulike studier, samt et supplement. De to første studiene (I og II), og supplement, bygger på et 30% randomisert og nasjonalt representativt utvalg av Norges befolkning i alderen 21-40 år i 2010 (N=395,514). Datamaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrås populasjonsregistre. Den tredje studien (studie III) tok utgangspunkt i en gruppe unge voksne (N=928) i alderen 18-40 år som deltok på arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene som inngår i avhandlingen har en kvantitativ tilnærming og benytter, i tillegg til konvensjonelle logistiske regresjonsanalyser, flernivå-modeller med forklaringsfaktorer på individ, familie- og bostedsnivå.

I samsvar med tidligere studier viser resultatene fra doktorgradsarbeidet en markant økning i risiko for å motta tidlig uførepensjon blant ungdommene som ikke fullfører videregående skole. Det ble estimert at 83% av den norske befolkningen som mottar uførepensjon før fylte 40 år ikke har fullført videregående utdanning. Funnene avdekker flere familierelaterte faktorer og forhold i lokalsamfunnet som assosieres med både frafall fra videregående skole og mottak av uførepensjon i ung voksen alder. Studiene vektlegger spesielt betydningen av foreldrenes utdanningsnivå, foreldrenes arbeidsuførhet og familiestruktur gjennom oppveksten. Det er store geografiske forskjeller i Norge på både skolefrafall og tidlig uførhet. Sosioøkonomiske forhold i hver enkelt kommune påvirker sammenhengen mellom skolefrafall og risiko for tidlig uføre. De kontekstuelle forholdene (knyttet til familiesituasjon og geografisk bosted) slår ulikt ut mellom ungdom som fullfører og ungdom som ikke fullfører videregående utdanning. For unge voksne uten fullført videregående utdanning, øker risikoen for tidlig arbeidsuførhet i takt med økt sosioøkonomisk status i deres bostedskommune. Funnene i avhandlingen støtter opp under behovet for forebyggende tiltak rettet mot familier og oppvekstmiljø i arbeidet med å forhindre skolefrafall og tidlig arbeidsuførhet. Det trengs mer forskning rettet mot det komplekse samspillet mellom unge mennesker, deres familier og lokalsamfunnet. Denne kunnskapen vil ha stor nytteverdi for framtidig folkehelsearbeid.

Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation.

Doktorgradsprosjekt - 2014 NTNU

- Lisbeth Kvam

Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation.

Summary

Kroniske muskel- og skjelett plager er en av hovedårsakene til at folk faller ut av arbeidslivet og de individuelle og samfunnsmessige konsekvensene er store. Arbeidsrettet rehabilitering er ment å øke mulighetene for å komme tilbake til arbeid. Det har vist seg vanskelig å forklare at menn kommer tilbake til jobb oftere enn kvinner etter arbeidsrettet rehabilitering. Avhandlingen har som mål å få ny kunnskap om deltakelse på viktige livsområder for å øke forståelse av mekanismer som påvirker rehabiliteringsprosessen og utfallet av rehabiliteringen for menn og kvinner.

Det teoretiske utgangspunktet for avhandlingen er en biopsykososial forståelse av funksjon og sosialt kjønn. Dette innebærer å se deltakelse og sosialt kjønn som influert av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og hvordan disse virker sammen i ulike kontekster og over tid.

Funn fra studie 1 viser at deltakelse kan forstås som målorientert. Tre ulike deltakelsesmønstre framkom; feminin deltakelse, der deltakelse handlet om tilpasning og om å prioritere familien; maskulin deltakelse, der deltakelse opplevdes som uendret over tid og handlet om å opprettholde posisjon i familien og samfunnet, kjønnsnøytral deltakelse, der deltakelse og endring i deltakelse opplevdes som verdi drevet, og re-orientering i måte å leve på var viktig. Fem diskurser av deltakelse i arbeid ble identifisert i studie 2; familiediskursen, den sosiale diskursen, personlighetsdiskursen, den medisinske diskursen og arbeidsplassdiskursen. Diskursene knyttet til personlighet og medisinske forhold hadde størst betydning for mennene, mens kvinnene vektla diskursene knyttet til familie og sosiale forhold mest. Arbeidsplass diskursen var likt vektlagt av begge kjønn. Innenfor alle diskursene fantes ulike kjønnete forklaringer.

Studie 3 viste at kvinnene rangerte deltakelse i familien som viktigere enn menn før sykemelding og ved T1, men denne forskjellen forsvant ved T2. Ved T1 var familieomsorg en barriere for å komme tilbake til arbeid for de kvinnene som bodde sammen med egne barn og anså deltakelse i familie som viktig. Høy rangert viktighet av deltakelse i arbeid og høyere alder reduserte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere blant kvinnene ved T2. Høy rangert viktighet av deltakelse i fritidsaktiviteter reduserte sannsynligheten for at menn så familieomsorg som en barriere ved T1. Det samme var tilfelle ved T2, mens å bo med egne barn økte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere på dette tidspunktet.

Studie 4 viste at høy viktighet av å delta i arbeid ved T1 og T2 positivt påvirket å komme tilbake til arbeid, og her er det ingen endring over tid. Høy viktighet av å delta i fritidsaktiviteter økte sannsynligheten for å motta langtidsytelser vs. full jobb ved T3. I denne studien var det kun menn som kom tilbake til full jobb, mens det ikke var kjønnsforskjeller når deltidsstilling var utfallet. Å ha barn påvirket å komme tilbake til deltidsjobb positivt, mens høy viktighet av deltakelse i familien var assosiert med større sannsynlighet for langtidsytelser vs. deltidsjobb ved T3. Alder og egenvurdert helse påvirket ikke utfallet av rehabiliteringen.

Avhandlingen har bidratt med ny kunnskap om deltakelse som målorientert. Å forstå målorientert deltakelse kan avdekke mekanismer som påvirker menn og kvinner ulikt i arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom ulike metodiske tilnærminger belyses hvordan mekanismene kan virke sammen eller være motstridende. En øket forståelse for de underliggende faktorene som påvirker den enkeltes mål om deltakelse kan lette samarbeidet mellom deltaker og tjenesteyter. Kunnskapen kan også være nyttig ved utvikling av personsentrerte rehabiliteringsintervensjoner.

Funksjon og arbeidsevne etter multidisiplinær rehabilitering hos personer med kronisk smerte i muskel og skjelett systemet.

Doktorgrad - 2008 NTNU/HIST

- Monica Lillefjell

Sammendrag

Kronisk smerte i muskel-og skjelett systemet er en av hovedårsakene til uførtrygding i Norge, med store konsekvenser for individet så vel som for helsesystemet. Til tross for betydelig innsats med tanke på å kunne forklare dette komplekse fenomenet og for å utvikle intervenjonsstrategier, ser andelen av personer som ikke kommeerr tilbake til arbeid på grunn av kroniske plager i muskel og skjelett systemet ut til å øke.

En oppfølgingsstudie ble gjennomført i tilknytning til et 57 ukers multidisiplinært rehabiliteringsprogram med tanke på å undersøke individuelle og omgivelsemessige faktorers betydning for smerte, funksjon og arbeidsevne, samt å undersøke individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for resultatet av rehabiliteringen hos personer (20-67 år) med kronisk smerte i muskel- og skjelett systemet. Det ble i tillegg benyttet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med tanke på å kunne sammenligne utvalget med kroniske smerter i muskel- og skjelett system med den generelle populasjonen fra samme geografiske område.

Empiriske funn, presentert med fire paper, viser økt funksjon på en rekke variabler i løpet av rehabiliteringsperioden. I tillegg til signifikant økt funksjon i løpet av rehabiliteringsperioden (57 uker) sees en fortsatt økning i funksjon et år etter endt rehabilitering. Høy smerteintensitet, en opplevelse av smerten som plagsom, og lav psykisk kapasitet ved oppstart av rehabiliteringen, samt lav fysisk kapasitet og høyt angst- og depresjonsnivå ved endt rehabilitering var de viktigste prognostiske faktorene for varians i funksjon (COOP/WONCA) over de fire måletidspunktene (Paper I). Det ble ikke funnet noen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder smerte og funksjon i utvalget. Det ble imidlertid funnet kjønnsforskjeller når det gjelder sosiodemografiske, sosioøkonomiske, og psykososiale faktorers betydning for resultatet av rehabilitering målt i smerteintensitet, smerteopplevelse og funksjon (Paper II). Sense of Coherence (SOC) økte signifikant i løpet av rehabiliteringsperioden. Videre ble det funnet en sterk korrelasjon mellom SOC, angst og depresjon. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom SOC og arbeidsdeltakelse (Paper III). Arbeidsevnen hos utvalget økte i løpet av rehabiliteringsperioden. Alder, søvnproblematikk, kognitiv funksjon, generell helse, smerteopplevelse og angst var de sterkeste prediktorene for om man kom tilbake til arbeid eller ikke (Paper IV)

De empiriske funnene i disse studiene framhever kompleksiteten i fenomenet, samt betydningen av en multidisiplinær rehabiliteringstilnærming med fokus på sosiodemografiske forhold, emosjonelle problemer, kognitiv funksjon, fysisk kapasitet, søvnproblematikk og generell helse. Dette med tanke på å øke funksjons-og arbeidsevnen hos målgruppen med kroniske smerter i muskel-og skjelett system

«Det er ikke bare å slå av en bryter, selv om noen sier at du bør gjøre det» En kvalitativ realistevaluering av en intervensjon for lærere om håndtering av emosjonelle krav

Masteroppgave i Arbeids- og organisasjonspsykolog - 2025 NTNU

- Oda Marie Mentzoni Skjervold

Sammendrag

Denne studien undersøker en gruppe læreres opplevelse av innholdet og prosessen i en intervensjon om håndtering av emosjonelle krav. Grunnskolelærere har en høy sannsynlighet for å komme i følelsesmessig krevende situasjoner, og det er et behov for mer forskning på intervensjoner om emosjonelle krav, og hvordan ulike tiltak fungerer (Buvik et al., 2023). For å besvare oppgavens problemstilling, ble fem lærere på en spesifikk skole intervjuet, som alle hadde gjennomgått en intervensjon om håndtering av emosjonelle krav, og en refleksiv tematisk analyse (Braun et al., 2022) ble brukt for å analysere dataene.

Studien bruker Nielsen og Randalls tilnærming til realistevaluering (Nielsen & Randall, 2013) for å tolke resultatene, der resultatene formuleres i CMO-konfigurasjoner som beskriver ulike sammenhenger mellom kontekst, mekanismer og utfall. Denne tilnærmingen har som mål å forstå hvordan intervensjonen virker, hvem den virker for, og under hvilke forhold. I tillegg brukes COR teorien (Hobfoll, 1989) og empiri på intervensjoner for å diskutere studiens funn.

Analysen resulterte i fem CMO-konfigurasjoner: 1) Et opplevd behov fra flere ansatte gir en positiv innstilling til intervensjonen, 2) Moderat til lav modenhet for endring hindrer intervensjonens effekt, 3) Høye og økende krav i arbeidet som barriere for endring, 4) Begrenset medvirkning og lederbytte som barriere for endring, og 5) Et allerede støttende arbeidsmiljø har mindre behov for intervensjonen.

Disse resultatene viste at selv om flere opplevde intervensjonens innhold som positivt og relevant, kan forhold i intervensjonens innhold, prosess og kontekst ha gjort at lærerne likevel ikke opplevde en endring i opplevelsen av de emosjonelle kravene etter intervensjonens slutt. CMO-konfigurasjonene som ble utviklet illustrerer hvordan organisatoriske intervensjoner er en kompleks prosess, og kan blant annet brukes av den aktuelle skolen, kommunen, og bedriftshelsetjenesten og andre til å forbedre intervensjonsprosessen neste gang et slikt prosjekt skal gjennomføres, og dermed potensielt øke sannsynligheten ytterligere for vellykket implementering.

Betydningen av ledelse og kultur for utvikling og endring av HMS-praksis

Masteroppgave - 2024 Nord Universitet

- Thomas Selseth og Mari Ryen

Sammendrag

I de siste årene har interessen for emosjonelle arbeidskrav og belastninger i arbeidslivet økt. Det foreligger en del forskning som viser til hvilke konsekvenser emosjonelle arbeidskrav og belastninger kan medføre. Hvilke tiltak som styrker håndteringen av emosjonelle arbeidskrav og reduserer mulige konsekvenser i et HMS-perspektiv, foreligger det derimot lite forskning på. Når muligheten for å forske på organisasjoner som deltok i en intervensjon, som omhandlet emosjonelle arbeidskrav og belastninger åpnet seg, så grep vi den muligheten. Med bakgrunn i studieretningen MKL, så valgte vi å spisse vår oppgave inn mot betydningen av ledelse, kultur og kunnskapsutvikling.

Studiens formål har derfor vært å utforske hvordan kultur og ledelse kan innvirke på kunnskapsutvikling og endring av praksis hos virksomheter som deltar i intervensjonen «Mentale ladestasjoner».

Målet med intervensjonen som informantene deltar i, er å styrke virksomhetens HMS-arbeid på håndtering av emosjonelle og relasjonelle belastninger. Dette gjennom kunnskapsutvikling, praksistrening og implementering av nye HMS-tiltak.

Studien har følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan opplever deltakere i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at kultur og ledelse kan ha betydning for utvikling og endring av HMS-praksis?

1. Hvordan opplever deltakerne i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at ledelse kan påvirke kunnskapsutviklingen?

2. Hvilken betydning vurderer deltakerne i intervensjonen «Mentale ladestasjoner» at organisasjonskulturen kan ha for kunnskapsutviklingen?

Med utgangspunkt i et vitenskapteoretisk ståsted inspirert av fenomenologien og sosialkonstruktivismen har vi gjennomført en kvalitativ studie som baserer seg på semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført individuelle intervjuer av 7 informanter, som tilhører 3 ulike avdelinger som har deltatt i intervensjonen «Mentale ladestasjoner». Blant de 7 informantene er det representasjon fra verneombud, tillitsvalgt og leder. Vi gjennomførte en tematisk analyse av innhentet data, som primært var drevet av utvalgt teori.

Det teoretiske rammeverk i studien tar utgangspunkt i teori om kunnskapsutvikling, kunnskapsledelse, endringsledelse og meningsskaping, organisasjonskultur og læringskultur.

Med bakgrunn i de empiriske funnene valgte vi å drøfte:

• Ledelse som prosesser og system

• Leders rolle og atferd

• Ansvar for egen kunnskapsutvikling

• Utvikling av HMS-arbeidet igjennom strukturer og/eller kultur

• Organisasjonskultur og læring

• Mellommenneskelig trygghet i organisasjonen

• Tid til hverandre

Med bakgrunn i studiens funn, kan vi oppsummere med at ledelse kan ha betydning for utvikling og endring av praksis. Både igjennom strukturer, organisering og distribuert ledelse, i tillegg til den enkelte leders rolle, atferd og egenskaper. Funnene viser også at organisasjonskulturen kan bidra til å både fremme og hemme kunnskapsutvikling og endring av praksis. Grunnleggende antakelser, verdier, opplevelse av psykologisk trygghet og hvordan tid til kunnskapsutvikling vektlegges og legitimeres ser ut til å være av betydning for kunnskapsutviklingen og endring av praksis i intervensjonen «mentale ladestasjoner».

I tillegg konkluderer vi med at det er mange spørsmål som står ubesvart, og at det blir spennende å følge framtidig forskning på emosjonelle og relasjonelle arbeidskrav og belastninger.

En kvantitativ studie om arbeidslivsdeltakelse og helse. Er det forskjell i opplevelse av sammenheng og psykisk helse blant personer som enten er i arbeid eller som mottar helserelaterte ytelser?

Bacheloroppgave - 2021 OsloMet, Økonomi og administrasjon

- Sander Bjørksveen Rismyhr

Sammendrag Bakgrunn, formål og forskningsspørsmål

Et livsaspekt som kan bidra til å fremme helse er deltakelse i arbeidslivet. I Norge er arbeidskraften vår viktigste ressurs og legger grunnlaget for velferden vår. Tross den høye arbeidslivsdeltakelsen i Norge er det omkring 700.000 personer i yrkesaktiv alder som er delvis eller helt utenfor arbeidslivet. Konsekvensene av dette betegnes i omfanget av helseutfordringer og tilknyttede kostnader, og fremtrer ofte i form av redusert helse, sykefravær, uførhet, muskel- og skjelettlidelser og lettere former for angst og depresjon.

Formålet med denne studien er å undersøke i hvor stor grad to grupper personer tilknyttet arbeidslivsspesialisten Friskgården kjennetegnes av opplevelse av sammenheng (SOC) og angst/depresjon, og således om de to gruppene er statistisk forskjellige. På bakgrunn av dette er det utviklet følgende forskningsspørsmål: Er det forskjell i opplevelse av sammenheng og psykisk helse blant personer som enten er i arbeid eller som mottar helserelaterte ytelser?

Metode: Dette er en samtykkebasert tverrsnittstudie av 3381 personer (2062 kvinner). Utvalget er delt inn i to grupper, hvor 1694 deltakere er i arbeid og 1687 deltakere mottar helserelaterte ytelser. Dataene i denne studien er hentet fra registerdata Friskgården samlet inn ved hjelp av spørreskjema i perioden januar 2016 – november 2020. Variablene som er inkludert i studien er validert gjennom kartleggingsverktøyene Sense of Coherence Scale og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). I tillegg ble ulike demografiske variabler inkludert i analysene.

Resultater: Funnene indikerte signifikant forskjell i både målt SOC og angst/depresjon mellom gruppene. Gjennomsnittlig forskjell i SOC mellom gruppene var høyere for gruppen i arbeid, og gjennomsnittlig forskjell i angst/depresjon mellom gruppene var lavere for gruppen i arbeid. Funnene indikerte ingen signifikant forskjell for verken målt SOC eller målt angst/depresjon mellom kjønnene. Funnene indikerte signifikant forskjell i både målt SOC og målt angst/depresjon mellom aldersgruppene delt inn over og under utvalgets gjennomsnittsalder.

Konklusjon: Funnene indikerte signifikant forskjell mellom gruppene, hvor deltakerne i arbeid viste signifikant høyere målt SOC og signifikant lavere målt angst/depresjon. Funnene kan indikere at personer i arbeid kjennetegnes med høyere grad av SOC og lavere grad av angst/depresjon.

Nøkkelbegreper: Opplevelse av sammenheng, angst, depresjon og arbeidslivsdeltakelse.

En kvantitativ studie om betydningen av “sense of coherence” og jobbengasjement for ansattes fravær

Bacheloroppgave - 2020 OsloMet, Administrasjon og ledelse

- Ingrid Stjernen og Marie Sterner

Sammendrag

Sykefravær er en enorm kostnad for staten. En rapport utført av Sintef i 2016 indikerer at kostnaden for alt jobbrelatert fravær i Norge, faller på 30 milliarder årlig (Dragland, 2016).

Formålet med studien vår var å undersøke hvorvidt sense of coherence og jobbengasjement spilte inn på det store sykefraværet i Norge. Friskgården ga oss tilgang til datasett, i form av resultater fra spørreundersøkelsesskjema. Gjennom analyse av disse datasettene, så vi i denne studien nærmere på de nevnte variablers betydning for ansattes fravær.

For å utføre analyse i denne bacheloroppgaven ble det benyttet et kvantitativt design. Det ble gjennomført ulike analyser for å få en bred oversikt over hvorvidt sense of coherence (SOC) og jobbengasjement kan ha betydning for sykefravær, i to ulike grupper. Gjennom disse analysene fikk vi oversikt over hvordan de 323 respondentene i utvalget opplever sin egen grad av SOC og jobbengasjement.

Til slutt fikk vi et bilde av hvorvidt de to uavhengige variablene har betydning for den avhengige variabelen sykefravær. Resultatene som foreligger fra studien vår indikerer at SOC og jobbengasjement har betydning for ansattes sykefravær.

Analysene synes å vise at engasjement kan bidra til å redusere sykefravær, mens SOC har mindre grad av betydning for dette. Resultatene fra denne studien kan ses på som et bidrag til eksisterende forskning på sykefravær, i form av å klargjøre hvorvidt variablene bør hensyn tas i arbeid med å forebygge sykefravær.

PhD-prosjekt i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Friskgården

PhD-prosjekt - 2020-2026 Universitetet i Tromsø

- Kristine Edvardsen Næss 

Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak

Student

Kristine Edvardsen Næss

Sammendrag av prosjektsøknad

Det har vært forsøkt mange ulike strategier fra det offentlige for å redusere sykefraværet. Det finnes mange studier som viser at intensive kortvarige arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ikke fører flere arbeidstakere tilbake i arbeid, men bildet er sammensatt. I Norge har man i mange tiår satset på kvalifisering, behandling, opptrening og klargjøring av mennesker fram mot startstreken jobbsøk. Forskning har vist at denne innretningen ikke har bidratt til å øke antall mennesker som deltakere i det norske arbeidslivet. Et av de største velferdsproblemene i Norge er i dag er at flere og flere mennesker i yrkesaktiv alder støtes ut av arbeidslivet. Den største bekymringen er at disse menneskene blir yngre og yngre. Forskning har vist at en ny metode med sterkere fokus på inkludering, såkalt «Supported Employment», framfor kvalifisering og klargjøring synes å gi bedre resultater i forholdet til målet om flere i arbeid. Metoden har de siste årene vært implementert på ulike måter avhengig av lokale forhold, ikke alltid med evidensbasert grunnlag. Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak er en videreføring av metoden og består av en inkluderingsprosess som blir koordinert og understøttet av en veileder. Denne har til oppgave å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å få og beholde en lønnet jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. I denne prosessen medvirker arbeidssøkeren aktivt i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Veileder sørger for at arbeidssøkeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen, gir støtte i jobben som også omfatter oppfølging av brukerens arbeidsgiver og kolleger. Vi vet foreløpig lite om hvordan effekten av en slik evidensbasert inkluderende arbeidsrettet rehabiliteringsintervensjon er på den enkeltes helseatferd, arbeidsevne og jobbfastholdelse. Det er derfor av stor interesse å få kartlagt hvilke faktorer som er assosiert med i hvor stor grad den enkelte endrer helseatferd, og om endring av helseatferd i retning bedre mestring fører til økt jobbfastholdelse. Arbeidsrettet rehabilitering levert av Friskgården har både helse og arbeid som mål. Hovedmålet med rehabiliteringen er både bedret samlet helse og bedret jobbmestring/økt arbeidsdeltakelse. Målgruppen er personer i yrkesaktiv alder med muskel- og skjelettplager og/eller vanlige psykiske lidelser. Rehabiliteringsprosjektet ble startet i januar 2018. I april 2019 var det så langt inkludert 209 personer, 155 kvinner og 54 menn. Følgeforskning vil bidra til å avklare nytten av dette tiltaket i forhold til reduksjon i sykefravær og jobbfastholdelse. Et uavklart forskningsspørsmål er om bruk av metoden helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak i arbeidsrettet rehabilitering medfører jobbfastholdelse og videre hva som kjennetegner de individene som lykkes med tilbake i jobb. Det er også av interesse å få vite mer om hvor stor betydning individets tilpasningsevne (Resilience) har for å lykkes med tilbake i jobb og jobbfastholdelse. Resultater fra dette prosjektet vil ha stor betydning for fastlegenes sykmeldingsarbeid. Tidlig identifisering av sykmeldte pasienter som kan nyttiggjøre seg denne typen rehabilitering kan redusere sykefravær og øke sjansen for jobbfastholdelse.

Whether Health-Oriented Leadership behaviors—where managers actively protect and promote employee well-being—can spark thriving, defined as the experience of both vitality and learning at work

Masterprosjekt - 2025 BI Handelshøyskolen

- Mislav Horvatik

Program: MSc in Leadership and Organisational Psychology

Supervisor: Christina Nerstad

Student: Mislav Horvatic

According to a 2024 survey conducted across 31 countries, nearly half of young adults worldwide reported missing work due to feeling overwhelmed—underscoring a pressing need for workplaces where people can truly thrive (Ipsos, 2024). This project asks whether Health-Oriented Leadership behaviors—where managers actively protect and promote employee well-being—can spark thriving, defined as the experience of both vitality and learning at work. Additionally, it examines how the surrounding motivational climate—how success is defined within a work department—shapes the relationship between Health-Oriented Leadership and thriving.

The master's thesis, led by Mislav Horvatic and supervised by Christina Nerstad, aims to address these questions. Anonymous surveys are sent to Norwegian organizations, and participants rated thriving, perceived Health-Oriented Leadership behaviors, and motivational climate.

If health-oriented behaviors indicate a positive relationship to thriving, organizations may gain important insights into how managers can play an active role in supporting employee well-being. Further, this may inspire organizations to do more for their employees. Linking health-oriented behaviors to thriving may help organizations understand why certain actions may lead to better or worse outcomes. Additionally, the research may contribute to clarifying which motivational climate (learning-oriented or results-oriented) may be the optimal context for enhancing thriving.

Reference: Ipsos Ltd. (2024). Ipsos World Mental Health Day 2024 – A 31 Country Ipsos Global Advisor Survey. PDF document. https://www.ipsos.com/sites/default/files/ct/news/documents/2024-10/Ipsos%20World%20Mental%20Health%20Day%202024%20Global%20Charts.pdf